Jeg har en lang periode vært medlem i et par filmforum på nettet. Her diskuteres alt av film over en lav sko, men det som slår meg gang på gang, er hvor utrolig delte meninger det er om film i sin helhet der ute. Det har fått meg til å stille meg selv ett spesielt spørsmål: Har vi film for kunsten, eller underholdningen sin del? Dette er det såpass delte meninger om, at jeg føler for å ta min mening her, en gang for alle. read more…
“The music is all around us. All you have to do… is listen.”
August Rush forteller en historie om den irske rockemusikeren Louis Connelly og Lyla Novacek, en cellist fra en rik familie, som til tross for sine kulturelle forskjeller opplever en magisk natt sammen. Men tilfeldighetene vil ha det til at de drives fra hverandre, uvitende om barnet som havner på barnehjem. 12 år senere blir vi kjent med Evan Taylor som har vokst opp på barnehjemmet, konstant overbevist om at hans foreldre er der ute en plass, i live og på leting etter ham. Evan har også en eksepsjonell musikalsk gave. Han hører musikk i alt, og etter å ha rømt fra barnehjemmet, befinner han seg snart i New York hvor han oppdager sitt uvanlige musikalske talent. Han begynner å opptre i gatene, og tilfeldighetene vil snart ta ham med på en unik musikalsk reise, hele tiden på søken etter sine foreldre. “Bare jeg kan la musikken min nå ut til så mange folk som mulig, så vil de finne meg!” er hans enestående overbevisning, der han stadig oppdager nye musikalske sider ved seg selv… read more…
Tid for ny trailer. Denne gangen en grøsser som jeg stor tro på.
Hvorfor POTW? Fordi det ser ut til at dette er en film som kan skremme vannet av meg, og no sånt har jeg ikke sett på leeeeeeeenge! Me like!
Etter flere måneder venting, er den endelig i gang igjen. Supernatural, serien jeg blogga om tidligere her, er tilbake etter en pangsesongavslutning uten like! Nedlasting av første episode er allerede godt i gang, og gleden over dette gjør dette til ukens POTW.
Jeg og kjæresten så nylig den fantastiske action-komedien “In Bruges”, med Colin Farrell, Brendan Gleeson og Ralph Fiennes. En fornøyelig film med kjapp dialog som fikk meg til å trekke på smilebåndene mange ganger. Men det var EN scene som utpekte seg spesielt nokså sent uti filmen, en scene hvor Ralph Fiennes’ karakter Harry klikker mentalt på en telefon etter å ha fått nokså dårlige nyheter fra Gleesons karakter Ken. Dette er en scene som fikk både meg og kjæresten min til å gapskratte, da det Harry sier i denne scenen er noe jeg har for vane å gjøre for tiden; Jeg har en tendens til å svare “DU er blabla” dersom hun eksempelvis sier til meg “Skal vi blablabla?” Et sammentreff som ikke gir meg annet valg enn å krone denne scenen til ukens “Pick of the Week”. Og om du enda ikke har gjort det; SE FILMEN!!
P.S: Jeg må for øvrig legge til at de siste 40 sekundene av videoen ikke har noe med denne scenen å gjøre, men det var det eneste videoklippet jeg fant som inneholdt scenen med den replikken. Enjoy 
