John Carter (2012)

Trykk bildet for trailer.

Når jeg tenker over det, skal det egentlig godt gjøres i 2012 å lage en science fiction-film basert på en bok skrevet for hundre år siden, uten å falle i fellen for å lage noe som er alt annet enn originalt. Det er ikke til å stikke under en stol at dette er noe Andrew Stanton dessverre ikke har lykkes helt hundre prosent med. Grunnen til det er simpel; i løpet av det 20.århundret har vi blitt servert haugevis av sci-fi-perler som klart og tydelig har latt seg inspirere av diverse sci-fi-litteratur, kanskje aller mest Edgar Rice Burroughs fantasirike historier. Dette gjør at selv om Burroughs historie er fengende og morsom på papiret, sitter vi som publikummere av den moderne tid igjen med en opplevelse av å ha sett det aller meste fra før.

Setter man for øvrig sitt kritiske blikk til side, er det en nokså underholdende film man får servert. Jeg vil tro de fleste som hører navnet Disney ikke er sene med å se for seg storslagne eventyr og bøttevis med fantasifulle omgivelser, karakterer, og ikke minst gode effekter! Dette er også tilfellet i «John Carter», en historie om en soldat i 1800-tallets Amerika, som på utrolig vis havner på Mars og ender opp som den store helten i krigen som foregår blandt de innfødte der. Det som for øvrig gjør «John Carter» så mindre imponerende enn alle andre filmer i samme sjanger, er at filmskaperne prøver å stappe alt for mye inn i en og samme film. Dette gjør at det hele ender opp som en heisatur uten like, uten at man sitter igjen med følelsen av å verken bry seg om karakterene eller handlingen generelt. Her er det rett og slett underholdningen som teller, selv om jeg vil tro at dette ikke helt var intensjonen til live-action-debuterende regissør Andrew Stanton (Wall*E).

«John Carter» er kort fortalt den type film man setter på de gangene man ikke er i humør til å tenke. Her kan hjernen fritt settes på autopilot, og la seg fenge av storslagne effekter, fantasifulle og morsomme romvesen (må ærlig innrømme jeg falt litt for Mars-hunden), imponerende kulisser, og sist, men ikke minst, fengende og spennende slagscener. Man kan vel i bunn og grunn konkludere med at dette er en temmelig typisk Disney-produksjon for hele familien.

5/10