FILMFRIK

En filmfriks frikerier om film

La Vie en Rose (2007)

«La vie en rose» er historien om Edith Piaf, og hvordan hun gjennom et trøblete liv nådde toppen som Frankrikes mest folkekjære sangerinner. Filmen tar ukronologisk for seg alt fra Ediths fattige oppvekst i slummen, gjennom det å bli oppdaget som gatesanger i en alder av 20, og til den store berømmelsen og den endelig innvirkning alt fikk på sangerinnen som ble kalt «The little sparrow». Filmen gir oss et godt innblikk i hvordan hun vokste opp blandt en alkoholisert mor som var gatesanger, en far som var sirkusartist, samt en bestemor som var bordellmamma, og hvilken innvirkning dette hadde på henne som person.

«La vie en rose» er på mange måter en tragisk livshistorie. Regissør Olivier Dahan gir oss et innblikk i et trøblete liv, et liv som var en evig kamp for å kunne overleve gjennom sang, samt en evig jakt etter et godt liv og den store kjærligheten. Filmen er en ukronologisk forestilling av alt dette, og det kan virke som om dette er ment å skulle følge Edith Piafs minner om sitt liv. Personlig oppfattet jeg dette som mer forvirrende enn opplysende, og i motsetning til andre filmer hvor dette har fungert utmerket, falller det her litt i grus og gir ikke filmen helt den sjelen den fortjener. Det blir litt for mange uforklarte scener som får det til å tenke «hva var det egentlig som skjedde nå? Er dette før, eller etter det vi nettopp så?» og for meg tar dette dessverre bort en del av den gode filmopplevelsen. Det som redder filmen, for øvrig, er fabelaktige Marion Cotillard i hovedrollen. Cotillard leverer en monumentalt, grenseløst fabelaktig rolletolkning, og storspiller så til de grader at hun lett gjør seg heftig bemerket på Hollywoods stjernehimmel. Hun gir filmen den sjelen den trenger, og ikler seg rollen som Edith Piaf nesten mer bemerkelsesverdig enn noen andre som har portrettert kjente personer i liknende filmer.

«La vie en rose» er en film det kan være lett å få et ambivalent forhold til. På den ene siden er det en sterk historie som gir et godt innblikk i Edith Piafs mange tragedier og triumfer, men på samme tid også en forvirrende beretning om et kaotisk liv. Olivier Dahans regi er en prøvelse, men på samme tid ufattelig god. Det som redder filmen fra å havne midt på treet er Marion Cotillards fortjeneste. Maken til fabelaktig skuespill skal man lete lenge etter, og filmen er verdt å se bare for dette. En god film, men kanskje en prøvelse for dem som synes ukronologiske filmer kan være vanskelige å følge med på.

6/10

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den mai 15, 2011 av i Anmeldelser, DVD med stikkord , , .

This blog is written by:

Arkiv:

Så mange har vært innom:

  • 28,331 hits

Bloggurat

Bloggurat

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 552 andre følgere

%d bloggers like this: