FILMFRIK

En filmfriks frikerier om film

The Incredible Hulk (2008) – Hjelp! Gutta i Hollywood har blitt stormannsgale!!


Vitenskapsmannen Bruce Banner har den siste tiden levd i skjul for å finne en kur mot den grusomme «sykdommen» han har i blodet. En sykdom forårsaket av en forferdelig ulykke i et laboratorium, hvor gammastråling har utløst et monster manifistert av sinne – Hulken. Avskåret fra alt som ligner et normalt liv, samt kvinnen han elsker, lever han et liv på skyggesiden mens han desperat prøver å finne kuren, konstant vel vitende at hans erkefiende, general «Thunderbolt» Ross er på konstant leting etter ham, og ikke langt unna. Lettere blir det ikke akkurat da General Ross, desperat etter å fange Banner, bestemmer seg for å bruke liknende midler som ble benyttet da alt gikk galt under Banner’s eksperiment, for gjøre leiesoldaten Emil Blonsky til en sterkere supersoldat, en handling som vil få fatale følger. Banner havner på et stadie hvor han rett og slett må bestemme seg for om han vil leve en rolig tilværelse uten, eller akseptere Hulken som en del av seg selv, for å kunne stoppe General Ross, og supersoldaten Blonsky…

Jeg skrev i tittelen at Hollywoods herrer har blitt stormannsgale. Det er på tide å utdype…
For fire år siden fikk vi servert den aller første Marvel-produksjonen av Hulk. En visuell karusell anført av selveste Ang Lee, noe som førte til en av de morsomste bildekommentarene fra en film jeg har sett på lenge; «You’re making me very Ang Lee!» Men nok om det! Den filmen hadde sin helt særegne stil, hvor Lee ga oss en overdose av tegneseriepåvirket filmklipping for å få filmen til å likne mest mulig på en tegneserie. Selv er jeg en av få som syntes dette var kult, og lot meg underholde i bøtter og spann av filmen, til tross for at det meste av den sugde reveballe. Effektene var ikke no bra, handlingen var lavmål, den var altfor langdryg… ja det meste var kræpp, rett og slett. Men så kom nyheten om en ny Hulk-film, også produsert av Marvel-selskapet, og jeg tenkte som så at «Jamen se der! De prøver å redde skinnet sitt, gitt. Sannelig har de lært!»

Nei de hadde visst ikke det!

Tabbe nummer 1: Til å regissere Hulk huka de tak i Louis Leterrier. Hvorfor i all verden gjorde de det?? Mannen har bare tre filmer å vise til fra tidligere: «Transporter», «Transporter 2» og «Danny the Dog»…?! Alle tre filmene er perfekte eksempler på hjernedød underholdning hvor eneste intensjon er å underholde med fart, fart og fart! 0 historiefortelling. Jo, mannen prøvde for så vidt i «Danny the Dog», og klarte det til en viss grad, men… nei! Kanskje tenkte de at «Hulk» var en fin film å la ham få prøve, men jeg klarte aldri helt å finne ut hva det egentlig var Leterrier prøvde å fortelle oss her… Jeg innser nå i ettertid at Banners personlige indre kamp med sine demoner er det sentrale her, men altfor mange ganger følte jeg at det drukna i det dukketeateret som Leterrier utsatte skuespillerne for… Og det er så synd at dette skal gå så på trynet, når man tenker på at han faktisk HAR klart å lykkes med noe i denne filmen: Actionscenene. Actionscenene får han til, for der er det fart, litt pang, så litt fart, så litt BOOOM og så en hel haug med BRØØØL. Man slipper å tenke så mye i disse scenene, og slikt arbeid virker som passer for Leterrier… Men når det er sagt, tar det ikke lang tid før også disse scenene blir for oppbrukte og repeterende. Jeg tok meg faktisk for aller første gang i en kinosal å gjespe…!

Tabbe nummer 2: De tok i bruk et manus som forvirrer mer enn det underholder, og Gud hvor jeg er sinna på Zak Penn og (dessverre) Edward Norton for det! Filmen er ment å skal være totalt uavhengig fra den første Hulk-filmen som kom for fire år siden. Og det er den, for den har ingenting å gjøre med den i det hele tatt. Det nevnes aldri noe som kan trekkes en parallel til den første filmen, ulykken med Banner skjer ikke på samme måte, det er ikke samme skurk, og sikkert en haug med flere ting som kunne vært nevnt her. Men likevel så har de på en eller annen merkelig måte fått denne filmen til å virke som en oppfølger… Selv satt jeg hele filmen og venta på at jeg skulle få en god forklaring på hva som skjedde i det laboratoriet, noe vi kun får et glimt av under åpningstitlene og ultrakorte tilbakeblikk. «Okei.. dette skjedde tydeligvis i forrige film,» husker jeg at jeg tenkte. Problemet blir bare «Hvilken film???». Jeg klarte ikke å ikke la det forvirre meg. Det ble bare for merkelig. Men på samme tid kan jo for så vidt dette ses på som en fordel også, da vi dessverre så mange ganger tidligere i superheltfilm-sammenheng har fått erfare at første-filmer har hengt seg opp i altfor langdryge innledninger. Ta «Fantastic 4»-filmene for eksempel… I «Hulk» går de rett på sak, og til tross for mye teit og ubrukelig, ER den faktisk underholdende. MASSE!
Et annet problem med manuset, er at det ikke finnes humor her! Det var riktignok mange plasser hvor det er tydelig at intensjonen var å få oss til å le, men som oftest satt jeg og tvang meg selv til å bare få til å smile…! Noen plasser trakk jeg på smilebåndet, ja, men resten ble det rett og slett for platt og kommentarene snublet mer enn de klarte å holde seg oppreist…

Tabbe nummer 3: Og dette speiler seg tilbake på regissøren. For til tross for en haug med skuespillere i særklasse, klarer Leterrier å få skuespillet og samspillet skuespillerne mellom til å virke mer som Finnsk fjernsynsteater, enn noe annet. Kjemien mellom Edward Norton og Liv Tyler fikk meg nesten til å grine, og ikke på en positiv måte fordi det var vakkert! Jeg liker Liv Tyler, og det gjorde meg særdeles trist å se hvor bleik de hadde gjort karakteren Betty Ross i denne filmen her, og se hvor mye Liv Tyler måtte streve med den, takket være et meningsløst manus. For meg virka Betty Ross som en sutrete bortskjemt drittunge som noen har tatt fra kjærligheten på pinne, og dette blir ikke annet enn bare feil!
Edward Norton har tydeligvis gått seg bort. Mannen er jo genial i hvilken som helst rolle vanligvis, men hva som kverna rundt i hodet på mannen på settet HER, skal Gudene vite…! Han prøver så godt han kan å skildre Banners indre kamp med sine demoner, det skal han ha kudos for, men lykkes ikke heeelt. Jeg velger å konkludere med at det skyldes et elendig manus også her. Jeg kunne skyldt på regissøren, hadde det ikke vært for én spesiell skuespiller i filmen som KLARER å levere en god rolle. Og det er den alltid geniale Tim Roth som supersoldaten Emil Blonsky. Roth er en karakterskuespiller uten like! Det meste han tar i blir til gull. Hvem kan vel glemme minneverdige roller fra filmer som «Reservoir Dogs», «The Legend of 1900», og «Four Rooms» bare for å nevne noen? I «Hulk» er han så gjennomført kynisk og kald som karakteren SKAL være, og jeg tror nok noen annen i rollen ville slitt for å klare det. Roth stjeler showet her, og han fortjener all ros for det!
William Hurt som General Ross er totalt malplassert, og jeg hadde helst sett at de hadde re-casta Sam Elliot fra den forrige, så det er ikke verd å bruke noe mer tid på å si noe mer om ham i denne omgang…

Såh! Hva syns jeg om filmen! Hehe😉
Nei ble mye slakt, føler jeg. Men til tross for skarpe ord fra undertegnede, så ER filmen faktisk underholdende. Effektene er formidable, lyden helt fantastisk, og den er ikke SÅ tegnefilm som det forrige «forsøket» var. Men selv klarte jeg ikke helt å storkose meg i kinosalen som jeg vanligvis gjør under slike filmer. Men det er tross alt en superhelt-film dette her, og joda, den VAR bedre enn «Fantastic 4 – Rise of the Silver Surfer». Men noe mye høyere karakter får den nok ikke av den grunn, dessverre…

3/10


«Stoooooor bamseklem!!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den august 30, 2008 av i Uncategorized.

This blog is written by:

Arkiv:

Så mange har vært innom:

  • 28,309 hits

Bloggurat

Bloggurat

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 552 andre følgere

%d bloggers like this: