Blood Diamond (2006)

Vi er i et krigsherjet Sierra Leone i Afrika på slutten av nittitallet. Her møter vi Danny Archer, en hvit mann født og oppvokst i Afrika, med bakgrunn som tidligere leiesoldat. Nå livnærer han seg på å smugle diamanter i et land herjet av krig. Archer er en dreven smugler og har holdt på med dette lenge, men under en smuglertur over fjellet blir han avslørt og satt i fengsel.
Samtidig er en bonde ved navn Solomon Vandy uskyldig fengslet. Vandy har blitt frarøvet sin familie av geriljaen og tvunget til å arbeide for dem for å finne diamanter, og da en tropp soldater angriper gerilja-leiren, blir Vandy feilaktig antatt å være en av opprørerne. Vandy og Archer havner i samme fengsel og her får Archer snusen i at Vandy har funnet en enorm og sjelden diamant som han har klart å skjule fra opprørerne, en diamant som Archer ser på som sin enveisbillett bort fra dette kontinentet.
Ut fra fengselet inngår Archer og Vandy en avtale som innebærer å finne denne diamanten, samt Vandys familie, og de befinner seg straks midt i kampens hete av den voldsomme borgerkrigen som herjer landet. Her møter Archer også den kvinnelige journalisten Maddy Bowen som blir med dem på ferden videre. Bowen er fiksert på å avsløre diamantsmuglere en gang for alle, og går med på å hjelpe dem dersom Archer sier seg villig til å bidra med opplysninger, opplysninger som kan få dem alle drept. En flukt for livet er dermed i gang i det de er på vei for å finne diamanten, samt Vandys familie og samtidig redde hans sønn fra geriljaens hjernevaskende barnesoldatrekruttering.
Det er i grunnen ikke så veldig mye som skal til for å få til en god film. Alt man trenger er en god story, en god regissør til å formidle denne historien, samt skuespillere som kan bidra til å levere regissørens formidling på en god og troverdig måte. Når det gjelder Blood Diamond så leverer den så det holder! Charles Leavitt og C. Gaby Mitchell har skrevet en historie som er så autentisk og troverdig og vanvittig godt skildret at det nesten er skummelt! Samtidig er den så eitrande god at manuset i seg selv ville gjort dette til en storfilm! Det er store actionscener, det er dramatiske skildringer av et folk i sentrum av disse herjingene, og så er dialogene så godt skrevet at det er en sann fryd. I tillegg er det flettet inn en handling om de to sentrale karakterene Archer og Vandy og deres samspill som roer det hele ned slik at filmen unngår å havne i den heseblesende action-overdose-hollywood-fella, men heller sørger for å fokusere på at det er også en historie om et land i krig som er sentral her.
Men så er det regissøren som skal formidle denne historien som står skrevet på papiret og ut til oss seere da, og her er det Edward Zwick som har fått det ærefulle oppdraget. Mannen som har gitt oss perler som «The Last Samurai», «Glory», «Courage Under Fire» og «The Siege», for å nevne noen. I Blood Diamond gjør han (i min mening) sin hittil best jobb noensinne, og sammen med manusforfatterne har han skapt en film som trollbinder og fenger så voldsomt at jeg satt med konstante frysninger og et voldsomt sinne. Zwick sparer nemlig ikke på kruttet når det gjelder realisme og troverdighet i denne filmen. Det pøses på med scener som viser krigens brutalitet på sitt ytterste. Det er vold, det er blod, det er armer som kappes av, det er skyting, og det sterkeste av alt; barn som rekrutteres og hjernevaskes av gerilja til å marsjere inn med maskingevær og plaffe løs på andre mennesker. Det hele er så godt og troverdig skildret at man sitter store deler av filmen og er fly forbannet med tanke på at det mange steder i Afrika faktisk ER sånn. Samtidig klarer Edward Zwick det kunstykket å IKKE gjøre alle disse eksplosjonsscenene og skytescenene til typisk Hollywoodscener, men vinkler det heller mer naturtro, noe som gjør at man heller sitter igjen med tanken at dette lik så godt kunne vært en dokumentarfilm om ting som faktisk HAR skjedd…!
Zwick har utmerket god kontroll på hele handlinga og gir oss en gripende sterk skildring om et land herjet av krig og elendighet, og personene som er fanget midt oppi det.
På andre siden av kamera finner vi Leonardo DiCaprio i rollen som den hvite afrikaneren Danny Archer. Jeg sa det i omtalen av The Departed, men jeg sier det igjen: Si hva du vil om Leo, jeg digger denne mannen uansett! Og her gjør han nok en knall-prestasjon! Ulikt fra The Departed ble han for denne rollen Oscar-nominert, og dette er en nominasjon som absolutt er velfortjent! For nok en gang viser Leo at han hører hjemme blant de store gutta når det gjelder rolletolkning. Han klarer å få fram den slu smuglerpersonligheten til Archer på en temmelig god og troverdig måte. Selv var jeg temmelig spent på hvordan det skulle bli å høre Leo prøve seg på Rhodesisk aksent, men det fungerer så til de grader! Omtrent som å høre Tom Hanks i The Terminal 😉 Synd at Leo ikke fikk Oscar, men så må det jo sies at Forrest Whitaker faktisk VAR bedre som Idi Amin i The Last King of Scotland…

Djimon Hounsou spiller bonden Solomon vandy, og HER kan man VIRKELIG snakke om velfortjent Oscar-nominasjon!! For makan til fantastisk skuespill som man får fra denne mannen i denne filmen, skal man i følge min mening lete lenge etter! Hounsou er helt fantastisk i rollen som Vandy, og fremstiller den enkle bonden som får frarøvet sin familie hardt og brutalt, på en meget sterk og god måte. Hounsou har vist at han kan det med skuespill tidligere også, blant annet med rollen i filmen Amistad hvor han spiller slaven Cinque, men her ser vi ham i hans (i følge min mening) beste rolle noensinne! Fortsetter han slik, tar det ikke lang tid før også han er oppe på min topp 10-liste, og hadde ikke Alan Arkin spilt i «Little Miss Sunshine» er jeg overbevist om at birolle-Oscaren ville gått til Djimon Hounsou i år…!

Som Maddy Bowen ser vi Jennifer Connelly. Connelly gjorde seg bemerket da hun ble belønnet med Oscar for sin innsats i «A Beautyful Mind». Connelly er en god skuespillerinne, og også her gjør hun også en fremragende god jobb. Det som er litt synd i denne filmen, er at det virker som om karakteren hennes er skrevet inn i handlingen bare for å skape en romantisk del mellom hennes karakter og Archer. Problemet er bare det at dette ikke fungerer like godt som det kunne ha gjort. Det fungerer bare greit nok, og man får følelsen av at man kommer ingen vei i disse scenene. Det går altfor treigt, men dette er langt fra Connellys feil, bare så det er sagt! Ikke den beste rollen hennes, men langt fra den dårligste også!

Så hva kan jeg konkludere med etter denne omtalen? Jo, rett og slett det at dette ikke er annet enn et nydelig stykke film! Edward Zwick gjør en storjobb med regien, handlingen er formidabelt sterk og virkelighetstro, skuespillerne gjør glimrende innsatser, det er herlig filming, herlig musikk, og alt annet er bare fryd og gammen. Det er bare den «kjærlighetsbiten» mellom Archer og Bowen som dessverre er litt for «unødvendig» og tam, som trekker ned karakteren fra toppkarakter!

FY som jeg likte denne filmen, rett og slett!!

9/10

«Er du heeeelt sikker?? Har vi VIRKELIG ikke flere Lollipop-is igjen???»