FILMFRIK

En filmfriks frikerier om film

The Departed (2006)


Vi er i Boston hvor vi følger to unge gutter som begge fullfører sin politiutdannelse på samme tid. Den ene er Billy Costigan. En guttunge som har vokst opp under splittede kår hvor hans far har vært en del av slummen og hans mor en del av de høyere i samfunnet. Han bestemmer seg for å bli politi, men med toppkarakterer og en lettere voldsom bakgrunn og en tøff personlighet gjør at han blir rekruttert til politiets spaningsenhet, en spesialenhet hvor han får i oppdrag å gå undercover blant byens harde mafiakjerne. Han får et rulleblad med bakgrunn som voldelig, og må «sone» i fengsel for å være så troverdig «kriminell» som mulig.
Den andre er Colin Sullivan, som har vokst opp i slummen , men blitt tatt hånd om av gangsteren Frank Costello, en nådeløs rå mafiaboss. Sullivan fullfører også politiutdannelsen og blir ansatt i politiets etteretningstjeneste og takket være gode karakterer stiger han raskt i gradene, samtidig som han blir en glitrende informant hos Costello.
Uten å vite hvem hverandre er, får Costigan snusen i at det er en informant fra Costello i politiet, mens Sullivan på sin side får snusen i at en av politiet er undercover hos Costello.
En heseblesende jakt er dermed i gang, når begge parter er fast bestemt på å bruke hva de kan for å avsløre hverandre.
Det finnes filmer man VET ikke skuffer, uten at man har sett så mye som en liten notis om filmen en gang. Det holder så vidt å høre hvem som står for regien i enkelte tilfeller, så vet man at man har en temmelig god film i vente. The Departed er en slik film. Nå skal det sies at jeg hadde vært borti det meste av publisitet om denne filmen før jeg så den, takket være blant annet alle de Oscar-nominasjonene og alt pratet om at Scorsese omsider MÅTTE få en Oscar for sin regi, og derfor ikke kunne unngå å være temmelig spent på hvordan denne filmen ville være. SÅ mye publisitet vekker så absolutt nysgjerrigeten hos meg ihvertfall. Spesielt når det er snakk om en Scorsese-film! Men så rakk jeg aldri å se den på kino. Så kom Oscar-utdelingen og jeg fikk med meg at filmen ble belønnet for bl.a beste film og regi (de gjeveste) og spenningen ville ingen ende ta. Nå skulle jeg IHVERTFALL se den! Fort som EFF!!! Jeg har vel aldri jubla så høyt av at en regissør har fått Oscar for regi uten å ha sett filmen…! (mannen er jo som kjent min favorittregissør, og har ikke gitt oss annet enn perle-filmer som Taxi Driver, Raging Bull, Goodfellas, Casino, Gangs of New York, The Aviator og Cape Fear, bare for å nevne noen.). Dette er alle filmer som burde gi deg en ide om at mannen har peil på det å lage film. Hvis ikke, kan du bare komme hit en tur, så skal jeg gledelig gi deg en smekk..!😉

The Departet er altså Scorseses siste verk, og mange hadde en formening om at han ikke fortjente Oscar til fordel for de andre som var nominerte dette året, men heller fikk Oscar som en sympati fordi han har vært nominert så mange år uten å få noen (totalt 7 nominasjoner, belønnet med én…!) Selv er jeg uenig. For her gjør Scorsese så bra jobb at det ikke er annet enn en sann fryd! Det er ikke måte på god fortellerstil i denne filmen. Filmen åpner med en sekvens om hver av de to hovedrollene Costigan og Sullivan hvor de vokser opp og blir rekruttert til polititet. Dette er en relativt rask sekvens, men Scorsese klarer på denne korte tiden å gjøre oss godt kjente med, ikke bare disse to, men også de andre sentrale karakterene (Costello og sjefene på politihuset for å nevne noen). Det som er så nydelig med Scorsese, er at han tar seg tid til dette, men samtidig unngår han å bruke FOR lang tid, slik at det aldri blir kjedelig, og slik er det også denne gangen. For Scorseses regi tar oss med på en intens reise inn i mafianes verden, hvor det sentrale er vold, blod og råskap. Det Scorsese gjør her, er å vise oss seere denne råskapen på en brutal måte. Det er ikke langt unna at blodet flyter, men Scorsese unngår å gjøre dette til en splatterfilm og klarer på den måten å gi oss et temmelig realistisk og godt innblikk i råskapen. Jeg satt med frysninger, for det var rett og slett brutalt genialt…!
Og så er det også slik at det er en story som skal fortelles her, og det er tydelig at Scorsese er klar over dette. Han har sin helt egen særegne fortellerstil som får fram historien så bra at man nærmest begynner å lure på om dette virkelig skjer! Han har sin måte å bruke kameravinkling og klipping på for å gi oss den realismen man trenger med slike filmer, og alt er så filmatisk herlig at det er en sann fryd!
Men å få fram en historie er ikke bare avhengig av regissøren og manuset. Man trenger skuespillere som kan levere en god og troverdig jobb for at dette skal fungere også, og nok en gang klarer Scorsese å få med seg en liga av skuespillere som klarer å levere!
I rollen som Billy Costigan ser vi Leonardo DiCaprio. Man kan si hva man vil om denne mannen, at han er en fløtepus og et ungpikeidol som smelter alle fjortisers jente-hjerter. Si hva du vil! Jeg digger denne skuespilleren! Hvorfor? Jo fordi han rett og slett ikke gjør annet enn å levere geniale roller! Etter å ha sett ham i filmer som «The Basketball Diaries», «Gangs of New York», «Catch me if you can», og «The Aviator» har jeg rett og slett ikke noe valg! Mannen er skitdyktig, for å si det mildt, og her gjør han nok en kjempeprestasjon! Spesielt med tanke på karakteren han spiller. Det er en krevende rolle å sette seg inn i, med tanke på at han spiller en mann som får oppleve mafiaens brutalitet helt inn på kroppen og dermed går gjennom en voldsom forandring i personligheten, men Leo leverer sakene så troverdig og ekte at det er en sann fryd! Det er en prestasjon som rett og slett gjør meg enda mindre redd for å si at han er en av mine favorittskuespillere…!

Som Colin Sullivan ser vi Matt Damon. En noe kanskje uvanlig rolle til Damon å være, men fy søren som han passer! Han får fram den slu, småjævlige personligheten til karakteren sin på en god måte synes jeg, og gir ham et troverdig og godt preg. Man sitter nærmest og er sinna på’n hele veien! Kanskje ikke den beste rollen vi har sett Damon i, men aboslutt en av de bedre!

På birollelisten finner vi en haug med enormt gode skuespillere. Bare hør her: Jack Nicholson, Mark Wahlberg, Martin Sheen, og Alec Baldwin. Og samtlige leverer rollene sine så godt at man nesten ikke kan kalle dem biroller i denne sammenheng, men heller med-hovedroller som er med på å gi filmen den perfekte gode stemningen og løfter den til å bli den opplevelsen den er.
Jeg kunne sagt en god del om hver enkelt, men for å ikke få denne omtale ALTFOR lang og kjedelig, velger jeg å konsentrere meg om en av dem. Nemlig den alltid brijante Jack Nicholson. Nicholson ser vi i rollen som den rå og brutale gangsterbossen Costello, og man trenger ikke tenke lenge for å skjønne at dette er en rolle som passer ham meget godt! Nicholson er glimrende (som vanlig i rollen) og spilte rollen så troverdig og ekte at det førte til enorme diskusjoner i media. For Nicholson spiller nemlig en rolle som er basert på en virkelig person, og filmselskapene fikk smekk på pung etter denne filmen og voldsom kritikk fra de pårørendes familier som saksøkte dem fordi de hadde fremtstilt denne gangsteren på en slik troverdig måte og dermed glorifisert ham og nærmest gjort heltestatus av ham. Jo, jeg kan skjønne reaksjonene deres, jeg kan det. Men jeg kan heller ikke gjøre annet enn å fryde meg over Nicholsons skuespill. Det er rett og slett nydelig! Hollywood er nå en gang Hollywood. Sånn er det med den saken!

Kort oppsummert er The Departed en film jeg faktisk ikke har noe å utsette på. For meg er det en av årets beste filmopplevelser, rett og slett en perfekt katt-og-mus-jakt-politithriller-film som viser gangstervirksomheten på en voldsom, rå, og troverdig realistisk måte. Den har en god story, en herlig regi og flotte skuespillerprestasjoner! Samme hva folk sier; velfortjent Oscar for beste film og regi! Så til de grader! Perfekt av Scorsese!

10/10

«HÆ?? Har du kommet deg til level 14?? ANER du hvor lenge har har slitt med det spillet for å komme meg dit, og så valser du bare inn her og sier sånne teite dumme ting..?!?!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den juli 12, 2007 av i Anmeldelser, DVD.

This blog is written by:

Arkiv:

Så mange har vært innom:

  • 28,331 hits

Bloggurat

Bloggurat

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 552 andre følgere

%d bloggers like this: