FILMFRIK

En filmfriks frikerier om film

Déjà Vu (2006)


Tidlig på morgenen fettirsdag sprenges en bombe på en ferge, og over 500 personer (inkludert barn) blir drept i eksplosjonen. Doug Carlin, en føderal agent blir tilkalt til åstedet for å være med på etterforskningen. Her får han tilbudet om å være med en undersøkelsesgruppe som har utviklet en nye teknologi som gjør det mulig å bruke satelittbilder til å digitalt gjenskape i sammenhengende bilder (og med lyd..!) hva som skjedde for fire dager siden. Ved hjelp av dette kan de bevege seg rundt i rommet med satelitt-bildene på en måte at det nesten er som å være der. Carlin begynner raskt å fatte mistanke til at ting ikke er helt som det burde være, og det viser seg at det de egentlig ser, ikke bare er bilder, men den faktiske fortiden…. LIVE! Dette er noe som raskt får Carlin til å tenke på om dersom det er mulig å manipulere tiden slik at de kan SE inn i den, er det da mulig å SENDE ting tilbake? Som ham selv..? Spørsmålet er om de vil klare å hindre det som skjedde i fortiden, uten at det vil føre til farlige endringer i nåtiden? En intens kamp om tiden er dermed i gang…

Produsenten er Jerry Bruckheimer. Regissøren er Tony Scott. Høres det kjent ut? Har du sett filmer som Top Gun, Days of Thunder, Beverly Hills Cop 2, Rødt Hav og Enemy of the State burde det gjøre det. Dette er alle filmer som bekrefter at dette er et samarbeid som FUNGERER så det holder!! De to har gitt oss topp underholdning HVER gang, og jeg storkoser meg hver gang jeg ser en film hvor disse to karene har samabeida. Heller ikke denne gangen skuffer de.
Tony Scott i seg selv er en regissør som fortsatt har tilgode å skuffe meg. Jeg til dags dato ikke sett en eneste dårlig film av denne mannen, og mye av grunnen til det (så og si nesten ene og alene grunnen egentlig) er hans stil. Jeg har snakket om Scotts måte å lage filmer på tidligere under omtalen av Man On Fire. Scott bruker filming og klipping for å få fram handlingen i filmene sine, og allerede ved åpningsscenen gjør dette seg gjeldende. Åpningsscenen er ikke annet enn visuelt nydelig å se på. Det er sakte film, det er rask klipping som gir oss raske nærbilder av de ulike passasjerene, samt omgivelsene, også toppes det hele med sykt glimrende musikk av Harry Gregson-Williams som setter en stemning som gir deg gåsehud. Man VET at noe er i ferd med å skje, takket være Scotts avslappende stil og musikken. Med tanke på hvor brutal scenen egentlig er, så er den likevel nydelig å se på, takket være Scott. Og sånn fortsetter det i grunn gjennom hele filmen. En annen scene jeg ble meget imponert over er en scene der hvor Carlin skal, ved hjelp av disse «fortids-opptakene», finne ut hvor gjerningsmannen som de har avslørt tidligere er på vei hen. For disse satelitt-opptakene har en begrenset rekkevidde, og Carlin må derfor kaste seg i bilen og «kjøre etter» for å finne ut hvor gjerningsmannen oppholdte seg for fire dager siden. Her klarer faktisk Scott å skape en sinnsyk spenning i en absurd biljaktscene etter…. ingenting…! (Nei, det er ikke så lett å forklare). Det sier litt om hvor dyktig denne regissøren egentlig er, og filmen er stappfull av slike Scott-perler!
Når det gjelder handlingen, er jeg litt splittet i hva jeg egentlig skal synes. For her er det lett å havne i den fellen at man raskt kan forvente en science fiction-film med tanke på at det snakk om å kanskje kunne reise i tid. Men det som er så bra i denne filmen, er at de har klart å vende handlingen rundt disse teoriene slik at det faktisk blir troverdig. De toner det ned, og fokuserer eller på at det er snakk om en vitenskapelig teori, og mer skal jeg egentlig ikke si for ikke å avsløre altfor mye av det som skjer i filmen. Se den heller🙂
Foran kamera møter vi Denzel Washington i rollen som Carlin. Og dette er tredje gang vi ser ham i samarbeid med Tony Scott. Og hva kan jeg si? Alle gode ting er sannelig tre! Det er temmelig tydelig å se at Denzel storkoser seg i samarbeid med denne regissøren, for også i denne Scott-filmen er han i storform! Denzel viser at man kan kaste hvilken som helst rolle til ham, og han vil simpelthen briljere. Er ikke rart denne karen er en av mine favorittskuespillere!
Og han har god støtte. I de øvrige birollene møter vi Val Kilmer som heller ikke har for vane å skuffe, men denne gangen får han dessverre servert en rolle som det ikke er noe å rope hurra for. Men dette er ikke Kilmers feil. Her er det manuset og karakteren som skal ha skylden, for Kilmer gjør det beste som er mulig å få til med denne karakteren han. Så han skuffer ikke som skuespiller.
Paula patton spiller en dame som blir temmelig sentral i filmens handling, og til tross for at dette er en skuespiller som er ganske fersk for de fleste, så gjør hun rollen sin på en god måte.
Videre møter vi også Adam Goldberg som som vanlig gjør en god rolle og bringer litt humor til handlingen med sitt vittige vesen, og Jim Caviezel i en meget god rolle.
Som en konklusjon vil jeg si at dette er en knakende god film. Handlingen er kanskje litt for sci-fi til tider, men den fungerer i denne sammenheng. Dessuten er den syykt spennende, og Tony Scotts regi er som vanlig intens. Intens god!

8/10

«Nei dæven!! Er de halvsøsken??? De er jo elskere?!?»
«Mm. Jeg SA jo at det skjer ting i Hotell Cæsar for tiden!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den juni 24, 2007 av i Anmeldelser, DVD.

This blog is written by:

Arkiv:

Så mange har vært innom:

  • 28,309 hits

Bloggurat

Bloggurat

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 552 andre følgere

%d bloggers like this: