FILMFRIK

En filmfriks frikerier om film

Man On Fire (2004)


Vi er i Mexico, et land som i det siste har vært plaget av en voldsom bølge av kidnappinger. På en periode av 6 dager er det foregått over 24 kidnappinger. Dette har ført til en voksende panikk blant de mer velstående familiene, og de fleste skaffer seg dermed en livvakt for barna sine. I denne sammenhengen møter vi John Creasy, en utbrent CIA-agent/leiemorder som har gitt opp livet. Rayburn, en venn av Creasy som har flyttet til Mexico, tar ham med seg til Mexico, hvor han skaffer ham oppdraget å være livvakt for familien Ramos’ 9-årige datter, Pita. Skeptisk til å begynne med, tar Creasy på seg oppdraget, da han likevel ikke har noe bedre å ta seg til. I starten ser Creasy på oppdraget som plagsomt, da han stadig utsettes for Pitas masende spørsmål om alt og ingenting, men etter hvert som han blir kjent med henne, og hun oppkaller en av kosebamsene sine etter ham, ser det ut til at det tøffe ytre av Creasy mykner opp litt, og han begynner sakte men sikkert å få smaken på livet igjen. Så skjer det fatale: På vei hjem fra en pianotime, blir Pita kidnappet. Creasy blir skutt og nær drept under kidnappingen, og klarer derfor ikke stanse dem i tide. Verden raser sammen for Creasy, og i sykesengen bestemmer han ser for en voldsom hevn over kidnapperne. «I’m gonna kill ’em all!» er replikken fra Denzel som snur handlingen i filmen totalt, og jakten er dermed i gang!
Denne intense thrilleren om Mexicos kidnappingsbølge er regissert av ingen ringere enn Tony Scott, mannen som har gitt oss herlige filmer som Top Gun, Days of Thunder, Crimson Tide, Enemy of the State og Spy Game, bare for å nevne noen. Man skjønner derfor at man har en intens film i vente. Og Scott leverer! Scott er kjent for å bruke kraftige visuelle virkemidler for å få fram handlingen i filmene sine, og denne gangen har han virkelig overgått seg selv! Scott bruker en intens klipping og kameraføring for å gi kidnappingen, samt Creasys kaotiske indre et voldsomt inntrykk. Og det fungerer som bare det! Scott gir filmen på denne måten en voldsomt nervøs og oppjaget atmosfære, en stemning som passer filmen utrolig godt. Tingen er den at det kan være forvirrende til tider, men en slik film med et slikt tema kunne ikke vært gjort på noen annen bedre måte, i følge min mening. Den gir filmen et mer troverdig preg, og fører også blant annet til at all volden i filmen ikke blir overdrevet glad-vold.
I rollen som John Creasy møter vi den to ganger Oscar-vinnende Denzel Washington (Oscar for Training Day og Glory). Denzel fremfører rollen sin på en meget god og troverdig måte, og når han kommer med replikker som «I wish… I wish you had more time!!!!» til en av kidnapperne som han har plassert en tidsinnstilt bombe på, kan man ikke gjøre annet enn å storkose seg og glise!! Denzel ER rett og slett the Man on fire i denne filmen, og det er tydelig å se at han trives i samarbeid med Tony Scott.
I rollen som Pita ser vi den dyktige og sjarmerende Dakota Fanning, en ung Hollywood-barnestjerne som virkelig har vist publikum at å spille er noe hun virkelig mestrer! Fanning er glimrende, og samspillet mellom henne og Denzel er en sann fryd!
Creasys venn, Rayburn, spilles av Christopher Walken, en glimrende skuespiller som ble belønnet med Oscar for sin rolle i «Hjortejegeren». Det er bare skuespillere som Walken som klarer å levere replikker som «Creasy’s art is death. He’s about to paint his masterpiece» på en troverdig måte. Han er rett og slett glimrende i sin rolle.
Som Pitas foreldre møter vi Radha Mitchell og Marc Anthony som begge gjør glimrende arbeid i sine roller. Spesielt Marc Anthony som kanskje er mest kjent for musikken sin enn som skuespiller. Men fyren kan å spille han. Og det viser han godt her.

Dette er en god film. Den er intens og spennende. For noen kan kanskje denne filmen være i meste laget, med tanke på den intense filmingen og klippingen, slik «musikkvideo-kjapphet» som man ser i de fleste rocke-musikkvideoene nå til dags, noe som igjen gjør at man kanskje ikke oppfatter alle disse visuelle poengene. Men dersom man er vant til slikt (og liker det) er denne filmen en sann nytelse. Selv synes jeg dette er filmskaping som i denne sammenhengen gir filmen et særpreg som fungerer til de grader! Den er en visuell nytelse, rett og slett!

8/10

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den juni 19, 2007 av i Anmeldelser, DVD.

This blog is written by:

Arkiv:

Så mange har vært innom:

  • 28,309 hits

Bloggurat

Bloggurat

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 552 andre følgere

%d bloggers like this: