FILMFRIK

En filmfriks frikerier om film

Fritt Vilt (2006)


Siden filmen kom på kino, og sluttet på kino, og så kom på devede, har så og si alle jeg har møtt på snakket om denne filmen. Til slutt ble jeg lei av å svare «nei» på spørsmålet om jeg hadde sett den, og det å ikke kunne være med å snakke om den, da jeg er fanatisk redd for å jumpe borti spoilere, og da vi plutselig fikk muligheten til å låne den på devede ante jeg håp i tunnelen.
Og i går fikk jeg omsider sett den!

Handlingen er enkel: Fem venner bestemmer seg for å ta en liten fjelltur i Jotunheimen for å stå på snowboard ned ukjørte løyper ned fjellsiden, da de har sett seg leie på lange heiskøer.
Så går det galt. En av dem faller og brekker benet. De har ingen mobildekning og får derfor ikke ringt etter hjelp, men så oppdager de et gammelt nedlagt høyfjellshotell som kan gi dem ly for natten. De bryter seg inn, tenner opp i peisen, og alt later til å ordne seg. De skal jo bare bli der til neste dag, og så dra og skaffe hjelp. Men etter hvert som de utforsker stedet, oppdager de blant annet en gjestebok, hvor siste innlegg er fra 1975. Det merkelige er at de også finner gjenstander av mye nyere dato. Etter hvert oppdager de også at hotellet skjuler en fryktelig familietragedie. Etter hvert som natten faller på opplever de en rekke hendelser som får dem redselsfullt til å innse: «Vi er visst ikke alene…!»

Norsk film har blitt bedre med årene. Mye bedre! Og Fritt Vilt er ikke noe unntak. Jeg hadde ganske nøkterne forventninger til denne filmen til tross for at jeg hadde hørt såpass mye om den. Det er noe så sjelden som en norsk grøsser, og den klarer å levere det den skal: skremmende materiale. Filmen er regissert av Roar Uhaug, og han lykkes i å levere materialet på en såpass god måte, at selv om man vet hva som kommer til å skje (siden handlingen egentlig er nokså standard), klarer man ikke å unngå å skvette ved et par anledninger. Dette klarer han blant annet med en god lyssetting, glimrende filming, og en intens regi. Foran kameraet finner vi fem heller ukjente skuespillere ved navn Ingrid Bolsø Berdal, Rolf Kristian Larsen, Tomas Alf Larsen, Endre Martin Midtstigen og Viktoria Vinge. De fleste av dem leverer gode rolletolkninger og jeg blir ikke overrasket dersom vi får se mer av samtlige i framtidige filmprosjekter.
Kort sagt kan man avslutningsmessig si at filmen var utrolig spennende, med god regi og greie skuespillere. Handlingen er meget standard, men slik den egentlig skal være med en slik film. Jeg ble egentlig ikke overrasket så veldig mange ganger.
Men alt i alt en god norsk film.

7/10


«NEII?? Vant vi ikke i lotto NÅ heller???


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den april 11, 2007 av i Anmeldelser, DVD.

This blog is written by:

Arkiv:

Så mange har vært innom:

  • 28,309 hits

Bloggurat

Bloggurat

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 552 andre følgere

%d bloggers like this: