The Dark Knight Rises (2012)

Trykk bildet for trailer.

Det engelske språket har et ord jeg liker veldig godt. For det er så beskrivende, veldig beskrivende. Spesielt for min tilstand etter å ha sittet i to og en halv time i en kinosal og bevitnet en avslutning på en trilogi som skal godt gjøres å kunne overgå. Jeg tenker på det engelske ordet “mesmerized”. Vi skulle hatt slike ord på norsk også, for “hypnotisert”… nei, det har liksom ikke samme klang.

Men ja, i går ble jeg ‘mesmerized’. For det regissør Christopher Nolan har gjort, er å gi oss en filmserie så jevn og god over tre filmer, at det er en sann fryd. Han går aldri i fella å la den ene filmen overgå den andre. Neida. Her er det snakk om en helhet, og det som er så ekstra imponerende, er hvordan han har klart dette når det har gått 3-4 år mellom hver film, i motsetning til eksempelvis “The Lord of the Rings”, hvor Peter Jackson filmet hele greia på 18 måneder. Nolan har tydelig hatt storyen til de tre filmene klar lenge før han begynte innspillingen av Batman Begins i 2005, for når man ser en av filmene, er det aldri noen tvil i noen av dem at dette er en del av en større enhet. Ekstra tydelig er dette i TDKR, hvor samtlige svar skal bli besvart, og alle løse tråder ordnet. Nolan seiler skuta elegant i havn, og tilbake sitter man i kinosetet mer tilfreds enn man noensinne har vært, og tenker… “I’m so happy!”

Før man kommer til det punktet, for øvrig, er det en helt spesiell verden man får ta del i. Det er mørkt, det er intenst, og ikke minst er det uhorvelig spennende! Samtlige karakterer skildres på en formidabel måte, og hvordan Nolan klarer å flette inn nye karakterer uten å bruke overdrevent mye tid på å forklare deres opprinnelse, er like fascinerende som alt annet. Aller mest interessant er det å se Christian Bales framstilling av Bruce Wayne. For TDKR er på mange måter en Bruce Wayne-film mer enn det egentlig er en Batman-film, og det å se Christian Bale utfolde seg i denne rollen er en opplevelse i seg selv. Med tanke på hvordan Bale engasjerer seg i sine roller, er det deilig å se at han får bryne seg mer på Bruce Wayne i denne filmen, framfor å bare ødelegge stemmebåndende med den mørke “I’m Batman”-stemmen.

En annen som er like fascinerende å oppleve, er Tom Hardy som filmens bad guy. Det å ta roret etter Heath Ledgers “The Joker”, kan umulig være noen lett oppgave, men det Hardy gjør med “Bane” fortjener virkelig all heder og ære! Ettersom Banes ansikt er tildekt med en maske, er det ikke mye Tom Hardy har å spille med, men sjelden har jeg opplevd en skuespiller som klarer å gjøre så mye mimikk kun med blikket. Hardy er gjennomført ond, han er brutal, og såpass full av f*en i sin framstilling av Bane, at han trenger aldri bekymre seg for å skulle være den som “hopper etter Wirkola.”

Christopher Nolan har kort fortalt laget en trilogi det skal godt gjøres å overgå. Med sin intelligente sans for originalitet, spenning og intrikate historier, har han skapt en filmserie som kommer til å stå som en bauta i filmhistorien til evig tid. Med TDKR lar han oss virkelig føle kampens hete på kroppen, og man sitter der og virkelig føler at man tar del i det som utspiller seg på lerretet. I løpet av det siste døgnet har jeg hatt store vansker med å tro hva jeg egentlig har bevitnet. Det som er sikkert er at Christopher Nolan tydelig viser at han har god peiling på hvordan en filmtrilogi skal avsluttes. Den skal avsluttes slik den gjør i The Dark Knight Rises!

9/10

About these ads